Jostedalsbreen

For litt over en uke siden kom friluftslivklassen hjem fra en fantastisk fin bretur. Dagene gikk slag i slag. I flott vær gikk vi på tre forskjellige breer og hadde ulik tematikk hver dag. Før breturen fikk vi en lett innføring i hvordan vi skulle ta på sele, binde oss inn i taulag, tilpasse og ta på stegjern. Dette gjorde at vi sparte mye tid og fikk mer ut av undervisningen på breen. 

Tuftebreen, foto: privat.

Første dagen var vi på Tuftebreen. Her lærte vi om bevegeslesteknikk på is og alpine farer. Vi fikk innføring i hvordan bruke stegjern og sikringsmidler, samt hvordan en skal gå i et taulag og ta gode veivalg. Den andre dagen var vi på Nigardsbreen. Temaet for dagen var turdag i blåisen med fokus på taulagsrutiner. Den tredje dagen tilbrakte vi også på Nigardsbreen og lærte om  kamerathjelp på blåis. Den fjerde dagen gikk vi tur på Fåbergstølsbreen og her fikk vi oppleve hvordan det var å gå på snødekt bre.


Mål for turen:

• Få innføring i brevandring.
• Lære mer om de alpine farene som er knyttet til brelandskap og brevandring.
• Lære hvordan en skal bevege seg på blåis med isøks og steggjern.
• Lære hvordan en skal gå i taulag på blåis.
• Få en inføring i kamerathjelp på blåis.
• Lære mer om geologi og planter tilknyttet brelandskap.
• Reflektere rundt veiledning og hvordan bevege seg trygt med en gruppe på bre.

Nedenfor går jeg inn på de ulike alpine farene som haslene ramser opp i "Breboken - håndbok i brevandring". Haslene (2008) fokuserer på disse farene: 

• Bresprekker
• Isfall og kollaps
• vær
• Snøblindhet
• Uaktsomhet
• utstyrsvikt
• Dårlig dagsform
• For ambisiøs turplanlegging

Bresprekker, isfall og kollaps av is:

Det er mye bevegelse i breeisen. Breisen oppfører seg som en seig plastisk masse. Breen strekker seg utover på grunn av tyngdekraften, trykk, smelting og underlag. Breen blir tynnere i bratte skråninger og tykkere på flate partier (Nesje, 2015, s.17).

De vanligste alpine farene er bresprekker, isfall og kollaps av is enten over eller under deg. Bresprekker er den største faren ved brevandring. På blåis ser man som regel sprekkene tydligere hvis ikke været er dårlig, men på en snødekket bre er sansynligheten mye høyere for å falle i en sprekk, eller gjennom en snøbro hvis en ikke tar riktig forhåndsregler (Haslene, 2008, s.131).

En bresprekk er en sprekk i isen som blir til ved at isen blir utsatt for skjæringspenninger, deformasjoner, trykk og strekk. Der strekkreftene er størst sprekker isen opp og danner bresprekker. en sprekk blir sjeldent mer enn 30 meter dyp på fastlands Norge fordi dypere ned i breen er trykket av overliggende is vanlivis større en strekkreftene. Det finnes tre ulike typer bresprekker: randsprekker, tversprekker og lengdesprekker (Nesje,2015, s.48-51).

breen er som regel alltid i bevegelse og den smelter også en del om sommeren. Det har vært en del dødsulykker på grunn av disse to faktorene. Ispartier har kollapset over personer, eller personer har beveget seg for nært breporten eller på andre siden der smeltevannet kommer ut. Breis kan også kollapse under deg dersom den er for svak (Haslene, 2008, s. 131).

Illustrasjon: Hvordan traversere bresprekker: Gå med stramt tau og på tvers av sprkkene (Haslene 2008, s. 86).

Været:
Været kan endre seg raskt på fjellet. Dagen kan starte med sol og blå himmel og ende opp med regn og stiv kuling. Når det blåser er den "effektive følte tempraturen" på kroppen mye lavere enn termometeret viser. Men det er jo på grunn av "dårlig" vær at vi har disse fantastiske breene. Store isbreer og fjell som ofte omkranser dem påviker været slik at man aldri kan være 100 prosent sikker på at værvaselet for området stemmer (Haslene,2008, s.131).

Dersom det blir tordenvær på breen er det fare for lynnedslag. Det er liten risiko for å bli truffet av lynnedslg, men skulle det skje er konsekvensen stor. Det er størst fare for lynnedslag i konvekse og oppstikkede områder (Haslene,2008, s. 132).

Dårlig vær kan utgjøre en sikerhetsrisiko. kombinasjonene sterk vind og regn kan føre til kraftig nedkjøling. Det kan også gjøre det vanskelig å komme seg ned fra breen og tilbake til hytta eller teltet. Tilstanden til turdeltakerene kan endre seg underveis og når man fryser får man mindre energi. Da øker også risikoen for å ta dårlige veivalg og beslutninger (Haslene, 2008, s.131).

Her er noen tips til hva man bør tenke på for å være godt rustet på bretur i skiftende vær:

• Ha med nødvendig utstyr, men pakk lett. Når du ikke drasser på unødvendige ting, sparer kroppen energi og du sliter,svetter og fryser mindre.
• Bruk hodet og gå jevnt og rolig. Gå aldri fortere enn at det svakeste leddet fint klarer å følge med. Tenk alltid konsekvens før du gjør noe.
• Kle deg etter været og kle deg slik at du holder deg tørr og varm.
• Ha alltid med gode hansker/votter, fryser du lett på hendene kan det være lurt å ha med et ekstra par til lunsjen.
• gamsjer gjør føttene varmere og er nyttig dersom det plutselig kommer mye snø. de beskytter også beina dersom du er uheldig og hekter steggjernet i motsatt bein.
• Ha alltid med en vindsekk på gruppa, hodelykt,kart, kompass og eventuell GPS.
• Nok mat og drikke er også et selvfølge på tur.

Snøblindhet:

Snøblindhet er et resultat av at sola reflekterer lyset på den lyse breen. Ultrafiolette stråler lager små overfladiske sår på hornhinnen. Snøblindhet opptrer med irritert øye. Symptomene inntrer typisk 6-12 timer seinere enn eksponeringen. du kan bli snøblind i overskyet vær også hvis du ikke har på solbriller. Uv-stråling øker med 75-100 prosent pr 1000 høydemeter (Haslene,2008, s. 132). Ha alltid på gode solbriller som dekker til godt på sidene når du går på bre.

Menneskelige faktorer:

• Uaktsomhet
• Utstyrsvikt
• Dårlig Dagsform
• For ambisiøs turplanlegging
• Panikk
• Dårlig sammensetning av turlaget

En viktig årsak til at folk faller ned i en sprekk kan være uaktsomhet, man følger rett og slett ikke med. Dette kan skyldes dårlig dagsform, lavt energi nivå, sykdom eller andre grunner. feil eller svikt på utstyret kan også forekomme. Dersom tauet ryker når en person faller eller klatrer i isen, vil dette få store konsekvenser. Dersom det skjer en ulykke er det viktig å ikke få panikk, men tenke klart. kommunikasjon er også viktig i et taulag, man må samarbeide og være åpen med hverandre. Turledere bør spørre deltagerene om det er noe de er redde for slik at dette kan tas hensyn til underveis. Gruppen er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd og hvis en har for ambisiøse turplaner kan dette medføre at en ikke alle får en like fin opplevelse. I verste fall kan det utgjøre en sikerhetsrisiko for hele følget. I forkant av turen er det da også viktig å se an deltakerene både når det gjelder fysisk form, utstyr og erfaring, slik at man er sikker på at alle har forutsettninger for å klare turen (Haslene, 2008, s. 132-134).

Vi var utrolig heldig med været, vi hadde fire flotte dager på bre der vi lærte mye. jeg har gått litt på bre før, men følte jeg hadde mye å lære. Det var spesielt nyttig å lære om kamerathjelp. Det viktigste når man skal gå på bre er å ha tilstrekkelig kunskap, godt humør og generell kunskap om det å være på tur i fjell og skiftende vær.

Litteraturliste: 

•  Haslene, S. (2008) Breboka - Håndbok i brevandring. Den Norske Turistforening, Oslo.

•  Nesje, A. (2015) Brelære Bre, landskap,klimaendringer og datering. 2. utgave. Høyskoleforlaget, Oslo.