Fjellflora
2-6 september var vi på høyfjellstur ved Fagerset. Fokuset på denne turen var å lære mer om vegetasjon og planter fra kyst og lavlandet til høyfjellet. I tillegg til egenferden fikk vi i oppgave å skrive om 10 ulike planter og omtale både kjennetegn og kulturell betydning.
Sisselrot - polypodium vulgare
Botaniske kjennetegn:
Sisselroten er mellom 10 - 30 cm høy og bladene er enkeltfinnet. Bak bladet blir det dannet runde brune sporehopere som sitter i to rekker langs midten av bladet. Sporene modnes og spres om våren. Fargen på planten er lysegrønn. Sisselrot er en flerårig plante som står grønn om vinteren og får nye skudd om våren. Sisselroten trives i friskt og fuktig jord som er litt steinete. Det er en meget tilpasningsdyktig plante som kan vokse i skrenter, bergsprekker, på mosekledde steiner og i skogbunn på ikke alt for tørr jord (Hjelmstad u. å).
Kulturell bruk:
Jordstengelen har en søtlig, litt besk lakrisaktig smak, og ble tidligere brukt som en slags erstatning for godteri. Som medisin har sisselroten blitt brukt helt siden oldtiden. Planten ble blant annet brukt som middel mot gikt. Urten stimulerer galleproduksjonen, virker slimløsende, urindrivende og mildt avførende. Med bakgrunn i den leverstimulerende effekten kan sisselrot brukes ved sykdommer som gulsott og hepatitt, og som middel mot dårlig fordøyelse og appetittløshet (Hjelmstad u. å).
Kulturell bruk:
Botaniske kjennetegn: Dette er en gulgrønn plante som vokser på fuktige steder i fjellet og i barskog i lavlandet. Fjellutgaven som vi fant på høyfjellsturen er blir betraktet som en egen art, altså fjelllusegras. Utbredelse: Vanlig i hele Norge. Finnes fra kysten til så høyt som 1940 moh (Kristoffersen, 2011, s.20).
Kulturell bruk: Planten er giftig og ble brukt som lusemiddel mot hodelus og andre lus både på dyr og mennesker (Kristoffersen, 2011, s.20).
Botaniske kjennetegn:
Busken har en stengel som er kantete og grønn, og planten vokser ofte tett sammen. Blåbærplanten vokser både over og under bakken og sprer seg raskt. Den trives i lyngskoger, myrer og heier. Selve bæret er blåsvart med søt smak og rødfiolett saft (Kristoffersen, 2011, s.138).
Kulturell bruk: Blåbær kan brukes til å lage syltetøy, og det brukes også til å lage saft, vin og likør. Blåbær kan også spises som "snacks" på tur og er rikt på antioksidanter og innholder garvestoffer som kan regulere magen (Kristoffersen, 2011, s.138).
Botaniske kjennetegn: Fjellkrekling er en svært vanlig dvergbusk som finnes på de fleste steder i fjellet. Planten vokser også på jan Mayen og Svalbard. Bladene er nåleformet og vintergrønne. Bærene er svartblå (Kristoffersen, 2011, s.140).
Kulturell bruk: Mennesker bruker stort sett bærene til å lage vin og likør (Kristoffersen, 2011, s.140).
Botaniske kjennetegn:
Kartlav er en type skorpelav som er gulgrønn med mørke svarte linjer. Den vokser med kun 5 cm i løpet av 10 år så dette er en veldig saktevoksende lav art. Kartlav vokser på sure bergarter som blant annet granitt. Kartlaven vokser fra havets overflate til de høyeste fjelltoppene (Hamre, 2006, s.114).
Kulturell bruk:
På grunn av at Karlav vokser så seint kan en måle diamenteren til laven og regne ut omtrent hvor lenge siden steineene var dekt av bre. Navnet kommer av at tegningene og fargen kan ligne på et kart (Hamre, 2006, s.114).
Botaniske kjennetegn: Blåklokken er en flerårig plante som kjennetegnes ved at stengelen er tynn, grunnbladene er hjerteformet og de grønne stengelbladene er smale. Blomsten er blå/lilla
Botaniske kjennetegn: Einer er en lavtkrypende busk og bartre. Frøet til busken sitter i en bærkongle, frøet bruker 2 år på å modnes. Det første året er bæret grønt før det mones det andre året. Bæret har en blågrå farge. Einer er en plante som vokser sakte og kan blir veldig gammel. I Sverige og Finland har det blitt registrert einer som er opptil 1000 år gamle. Einer er utbredt over hele den nordlige halvkule (Kristoffersen, 2011, s.25).
 |
| Fagerset, foto: privat |
Sisselrot - polypodium vulgare
 |
| Sisselrot Foto: privat |
Botaniske kjennetegn:
Sisselroten er mellom 10 - 30 cm høy og bladene er enkeltfinnet. Bak bladet blir det dannet runde brune sporehopere som sitter i to rekker langs midten av bladet. Sporene modnes og spres om våren. Fargen på planten er lysegrønn. Sisselrot er en flerårig plante som står grønn om vinteren og får nye skudd om våren. Sisselroten trives i friskt og fuktig jord som er litt steinete. Det er en meget tilpasningsdyktig plante som kan vokse i skrenter, bergsprekker, på mosekledde steiner og i skogbunn på ikke alt for tørr jord (Hjelmstad u. å).
Kulturell bruk:
Jordstengelen har en søtlig, litt besk lakrisaktig smak, og ble tidligere brukt som en slags erstatning for godteri. Som medisin har sisselroten blitt brukt helt siden oldtiden. Planten ble blant annet brukt som middel mot gikt. Urten stimulerer galleproduksjonen, virker slimløsende, urindrivende og mildt avførende. Med bakgrunn i den leverstimulerende effekten kan sisselrot brukes ved sykdommer som gulsott og hepatitt, og som middel mot dårlig fordøyelse og appetittløshet (Hjelmstad u. å).
Engsmelle – Silene vulgaris
 |
| Engsmelle Foto: privat |
Botaniske kjennetegn: Engsmelle har en lang stengel med mange hvite blomster på toppen. Blomsten er som et oppblåst beger. Planten kan bli opp til 70 cm (Kristoffersen , 2011, s.46). Engsmelle blir sett på som et ugress og tilhører den flerårige stedbundne ugressfamilien. Planten er trolig innført til Norge og trives best i eng, ved veikanter og setervoller (Plantevernleksikonet, 2019).
Kulturell bruk:
Engsmelle har blant annet blitt brukt til matlaging, der bladene har blitt brukt til salat og røttene som erstatning for rotgrønnsaker som gulrot. Engsmelle kan også brukes til lek ved at barn klemmer på blomsten til det kommer et lite smell (Kristoffersen, 2011, s.46).
Lusegras – Huperzia Selago
 |
| Lusegress Foto: privat |
Botaniske kjennetegn: Dette er en gulgrønn plante som vokser på fuktige steder i fjellet og i barskog i lavlandet. Fjellutgaven som vi fant på høyfjellsturen er blir betraktet som en egen art, altså fjelllusegras. Utbredelse: Vanlig i hele Norge. Finnes fra kysten til så høyt som 1940 moh (Kristoffersen, 2011, s.20).
Kulturell bruk: Planten er giftig og ble brukt som lusemiddel mot hodelus og andre lus både på dyr og mennesker (Kristoffersen, 2011, s.20).
Blåbær – vaccinium myrtillus
 |
| Blåbær Foto: Helle Bjerke |
Busken har en stengel som er kantete og grønn, og planten vokser ofte tett sammen. Blåbærplanten vokser både over og under bakken og sprer seg raskt. Den trives i lyngskoger, myrer og heier. Selve bæret er blåsvart med søt smak og rødfiolett saft (Kristoffersen, 2011, s.138).
Kulturell bruk: Blåbær kan brukes til å lage syltetøy, og det brukes også til å lage saft, vin og likør. Blåbær kan også spises som "snacks" på tur og er rikt på antioksidanter og innholder garvestoffer som kan regulere magen (Kristoffersen, 2011, s.138).
Tyttebær – vaccinium vitis-idaea
Tyttebær
Foto: G. Barstad, snl.no
Foto: G. Barstad, snl.no
Botaniske kjennetegn: Tyttebær er en vintergrønn plante med tykke grønne blader og røde bær. Vokser i lyngskog, heier og på fjellet. Blomsten er krukkeformet med hvit eller rødlig farge (Kristoffersen, 2011, s.136).
Kulturelt bruk:
Tyttebær kan brukes til syltetøy og som et viktig råstoff i husholdningen og i industrien. Siste delen av det latinske navnet betyr vindrue fra fjellet. Tyttebær har en syrlig og frisk smak og kan derfor brukes til likør. Tyttebær inneholder et naturlig konserveringsmiddel som heter benzosyre.Tidligere ble tyttebær brukt mot forkjølelse (Kristoffersen, 2011, s.136).
Tyttebær kan brukes til syltetøy og som et viktig råstoff i husholdningen og i industrien. Siste delen av det latinske navnet betyr vindrue fra fjellet. Tyttebær har en syrlig og frisk smak og kan derfor brukes til likør. Tyttebær inneholder et naturlig konserveringsmiddel som heter benzosyre.Tidligere ble tyttebær brukt mot forkjølelse (Kristoffersen, 2011, s.136).
Fjellkrekling – Empetrum hermaphroditum
 |
| Fjellkrekling Foto: privat |
Kulturell bruk: Mennesker bruker stort sett bærene til å lage vin og likør (Kristoffersen, 2011, s.140).
Kartlav - rhizocarpon geographicum
 |
| Kartlav foto: Marte Holten Jørgensen, snl.no |
Botaniske kjennetegn:
Kartlav er en type skorpelav som er gulgrønn med mørke svarte linjer. Den vokser med kun 5 cm i løpet av 10 år så dette er en veldig saktevoksende lav art. Kartlav vokser på sure bergarter som blant annet granitt. Kartlaven vokser fra havets overflate til de høyeste fjelltoppene (Hamre, 2006, s.114).
Kulturell bruk:
På grunn av at Karlav vokser så seint kan en måle diamenteren til laven og regne ut omtrent hvor lenge siden steineene var dekt av bre. Navnet kommer av at tegningene og fargen kan ligne på et kart (Hamre, 2006, s.114).
Fjellmarikåpe – Alchemilla alpina
 |
| Fjellmarikåpe Foto: privat |
Botaniske kjennetegn:
Fjellmarikåpe skiller seg fra den vanlig marikåpe ved at bladene er delt nesten til midten. Planten har en grov rotstokk og vokser i tette tuer (Kristoffersen, 2011, s.97).
Fjellmarikåpe skiller seg fra den vanlig marikåpe ved at bladene er delt nesten til midten. Planten har en grov rotstokk og vokser i tette tuer (Kristoffersen, 2011, s.97).
Kulturell bruk:
Fjellmarikåpe har lignende egenskaper som vanlig marikåpe, men dette er lite undersøkt. Planten skal ha en medisinsk effekt og det sies at fjellmarikåpe skal ha sterkere effekt en vanlig marikåpe. Den drikkes helst som urtete og skal hjelpe mot både underlivsplager, brokk, kutt, kviser og sår. Den skal vissnokk også brukes som bedøvende middel ved f.eks. beinbrudd. Planten skal også ha blitt brukt i veterinærmedisin ved diare (Hjelmstad u. å).
Fjellmarikåpe har lignende egenskaper som vanlig marikåpe, men dette er lite undersøkt. Planten skal ha en medisinsk effekt og det sies at fjellmarikåpe skal ha sterkere effekt en vanlig marikåpe. Den drikkes helst som urtete og skal hjelpe mot både underlivsplager, brokk, kutt, kviser og sår. Den skal vissnokk også brukes som bedøvende middel ved f.eks. beinbrudd. Planten skal også ha blitt brukt i veterinærmedisin ved diare (Hjelmstad u. å).
Blåklokke – campanula rotundifolia
 |
| Blåklokke Foto: privat |
Botaniske kjennetegn: Blåklokken er en flerårig plante som kjennetegnes ved at stengelen er tynn, grunnbladene er hjerteformet og de grønne stengelbladene er smale. Blomsten er blå/lilla
(Kristoffersen, 2011, s.176). Blåklokken er en blomst mange kjenner igjen, siden den finnes over hele landet og er lett å få øye på (Store Norske Leksikon, 2019).
Kulturell bruk: Blåklokken er mye brukt i forskjellige barneleker (Kristoffersen, 2011, s.176).
Einer – juniperus communis |
| Einer Foto: Nicolai Drager |
Botaniske kjennetegn: Einer er en lavtkrypende busk og bartre. Frøet til busken sitter i en bærkongle, frøet bruker 2 år på å modnes. Det første året er bæret grønt før det mones det andre året. Bæret har en blågrå farge. Einer er en plante som vokser sakte og kan blir veldig gammel. I Sverige og Finland har det blitt registrert einer som er opptil 1000 år gamle. Einer er utbredt over hele den nordlige halvkule (Kristoffersen, 2011, s.25).
Kulturell bruk: Einer har blitt brukt til mye, blant annet som byggningsmatriale for å bygge låvevegger og hesjestaur. Einer har også spilt en rolle innen folkemedisinen for å beskjempe ulike sykdommer både for mennesker og dyr. I dag brukes einer som krydder i matlaging og brennevin (Kristoffersen, 2011, s.25).
Litteraturliste:
Hamre H.B. (2006), 2 utgave , 7. opplag. Fjellet flora fauna geologi. Cappelen damm
Hjelmstad, R. (u.å).Sisselrot. Urtekildens planteleksikon. Hentet 01.september.2019 fra http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/polyp_vul.htm
Hjelmstad, R. (u.å). Fjellmarikåpe. Urtekildens planteleksikon. Hentet 27.september.2019 fra: http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/alch_alp.htm
Kristoffersen, T. (2007). (2.utgave 2011) Det blomstrende fjellet, Bergen: Vigmostad og Bjørke.
Sjursen H. (2013, november) Engsmele, plantevernleksikonet. Hentet 29.september.2019 fra
https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/1604/
Store Norske leksikon (2018, 5. januar). Blåklokke. Hentet 29. september 2019 fra https://snl.no/bl%C3%A5klokke
Store Norske leksikon (2018, 5. januar). Blåklokke. Hentet 29. september 2019 fra https://snl.no/bl%C3%A5klokke
Store Norske Leksikon, (2019, 2. september). Kartlav. Hentet 29. september 2019 fra https://snl.no/kartlav
Store Norske Leksikon, (2018, 28. desember). Tyttebær Hentet 29. september 2019 fra https://snl.no/tytteb%C3%A6r
Kommentarer
Legg inn en kommentar