Padletur i Sognefjorden
Andre året her på friluftsliv er godt i gang og første turen gikk til Kaupanger, nærmere bestemt Holm. Her hadde vi en stasjonær camp i fire dager. Hele klassen var med og vi ble delt inn i grupper: en kano og en kajakk gruppe. I vekslende vær gjennomførte vi alle planlagte mål og ble bedre kjent som klasse.
Læreplan mål for turen:
Drivtak er et av de mest grunnleggende padletekeknikkene. Drivtak bruker man for å få kanoen til å gå fremover. Drivtak er et fremdrifts tak som kan brukes av alle som sitter i kanoen.
Ivar Mytting og Anette Bischoff foklarer hvordan du skal gjennomføre et drivtak slik:
Når du skal ta et drivtak setter du åren vertikalt i vannet så langt frem som du klarer å komme. Deretter roterer du kroppen og trekker åren bakover med overkroppen og rette armer. Avslutter taket ved hoften. Kanten på årebladet skal skjæres ut av vannet og ikke løftets. Tenk på å bruke minst mulig krefter og skape mest mulig fremdrift (Mytting & Bischoff, 2015, s. 177).
J-tak er et tak du gjør ved å først ta åren bakover for så å avslutte med en bevegelse utover, det skal ligne på en j. Dette taket er ganske likt som fremdriftstak, men du avslutter med en liten vipp på slutten (Mytting & Bischoff, 2015, s. 178).
Sikkerheten er viktig når du skal ferdes på vann. En må tenke på været, sjø-forhold, rute/farvann og den menneskelige faktoren. Dette kan illustreres som en trekant der alle faktorene er avhenger av hverandre.
Man bør øve på kameratredning i både kano og kajakk i trygge omgivelser før en drar ut på legre turer. Da vet både den enkelte og hele gruppen hvordan en redning skal gjenomføres.
Ved kamreatredning er det aller viktigste å få tømt båten for vann og få personene som veltet opp i båten igjen. de som redder må komme helt inntil båten som skal reddes. Båten skal ligge 90 grader på kanoen opp ned. Den ene som har falt ut skal legge seg på tuppen av den kanoen som skal hjelpe de som datt uti.Den andre legger seg på bakenden av kanoen og hjelper med å få vippet den opp. Når kanoen ligger oppe på kanoen kan en helle ut vannet med sage-bevegelser. Når det meste vannet er tømt ut snur man kanoen slik at de som er i vannet kan komme seg oppi. De som skal oppi kanoen må da befinne seg mellom begge båtene. De som redder stabiliserer den veltede båten og personene i vannet kommer seg oppi (Mytting & Bischoff, 2015, s. 189-191).
I løpet av fire dager har vi som klasse vært innom alle målene for turen. Jeg har blitt flinkere til å padle både kano og kajakk enn tidligere og opplevde teknikktreningen som svært nyttig. Jeg valgte å skrive om livredning i vann fordi det er et viktig tema og det var en viktig erfaring å få. Vi prøvde oss på redning, dykking og det å svømme med en person med forlenget arm. Alle gjennomført livredningsprøven i basseng er det annerledes å gjøre det ute i sjøen. Det har vært en fin og lærerik tur med god stemning og fine folk. Jeg gleder meg til fortsettelsen.
Køhn Ø. Og Rishovd H. (2006) Kajakk: hav-, tur og mosjonspadling. Oslo: Boksenteret
Mytting I. & Bischoff A. (2015) Friluftsliv (2.utg), Oslo: Gyldendal undervisning
Norsk helse informatikk (2019) Drukning, Hentet fra: https://nhi.no/forstehjelp/ulykke/drukning-forstehjelp/ Lest: 23.august.2019
 |
| På vei hjem i kajakk, foto: privat |
Læreplan mål for turen:
- Bli bedre kjent i B2-gruppen (mål med studiet, forventningsavklaring og læringsmiljø).
- Lære grunnleggende ferdigheter i friluftsliv knyttet til leirliv, gapahuk, bål, mat, utstyr og orientering.
- Trivsel ute uten telt som ly for vær og vind.
- Lære grunnleggende padleteknikk i kano og kajakk.
- Bli i stand til å ferdes trygt og sikkert på sjøen/vann.
- Kameratredning i sjø/åpent vann og HLR.
Nedenfor går jeg dypere inn på de målene som er markert med gult:
Grunnleggende padleteknikk i kano:
For at en kano skal gå fremover er det viktig at det er god kommunikasjon mellom de to som er i kanoen. Den foran padler drivtak, altså fremdrivstak enten fremover eller bakover. Dette er det eneste denne personen gjør (Mytting & Bischoff, 2015, s.176).
Den som sitter bakerst på den andre siden. Denne personen manøvrerer, styrer ferden og er motor. Den som sitter bak kan bruke ulike drivtak: styrtak som bremsetak, j-tak for å styre kanoen i riktig retning og sveipetak for å svinge (Mytting & Bischoff, 2015, s.176).
Den som sitter bakerst på den andre siden. Denne personen manøvrerer, styrer ferden og er motor. Den som sitter bak kan bruke ulike drivtak: styrtak som bremsetak, j-tak for å styre kanoen i riktig retning og sveipetak for å svinge (Mytting & Bischoff, 2015, s.176).
Det finnes også andre teknikker, men jeg skal her kun fokusere på de mest grunnleggende.
 |
| Illustrasjon av padletak (Mytting &Bischoff, 2015, s.177). |
Ivar Mytting og Anette Bischoff foklarer hvordan du skal gjennomføre et drivtak slik:
Når du skal ta et drivtak setter du åren vertikalt i vannet så langt frem som du klarer å komme. Deretter roterer du kroppen og trekker åren bakover med overkroppen og rette armer. Avslutter taket ved hoften. Kanten på årebladet skal skjæres ut av vannet og ikke løftets. Tenk på å bruke minst mulig krefter og skape mest mulig fremdrift (Mytting & Bischoff, 2015, s. 177).
J-tak er et tak du gjør ved å først ta åren bakover for så å avslutte med en bevegelse utover, det skal ligne på en j. Dette taket er ganske likt som fremdriftstak, men du avslutter med en liten vipp på slutten (Mytting & Bischoff, 2015, s. 178).
Kameratredning i sjø og åpent vann:
Man bør øve på kameratredning i både kano og kajakk i trygge omgivelser før en drar ut på legre turer. Da vet både den enkelte og hele gruppen hvordan en redning skal gjenomføres.
Ved kamreatredning er det aller viktigste å få tømt båten for vann og få personene som veltet opp i båten igjen. de som redder må komme helt inntil båten som skal reddes. Båten skal ligge 90 grader på kanoen opp ned. Den ene som har falt ut skal legge seg på tuppen av den kanoen som skal hjelpe de som datt uti.Den andre legger seg på bakenden av kanoen og hjelper med å få vippet den opp. Når kanoen ligger oppe på kanoen kan en helle ut vannet med sage-bevegelser. Når det meste vannet er tømt ut snur man kanoen slik at de som er i vannet kan komme seg oppi. De som skal oppi kanoen må da befinne seg mellom begge båtene. De som redder stabiliserer den veltede båten og personene i vannet kommer seg oppi (Mytting & Bischoff, 2015, s. 189-191).
På kajakk er det ganske lik redning med tømming av vann. Forskjellen er at det kun er en perosn i båten og at du ikke går oppi kajakken imellom båtene, men på den ene siden. Den som redder deg lener seg over din kajakk (Køhn & Rishovd, 2006, s.110-111).
HLR – ved drukning: k
Drukning kan skje dersom noen faller i vannet, svømmer i kaldt vann over lengre tid til de bli utmattet, eller svømmer i stek strøm.De grunnleggende prinsippene for førstehjelp er å sikre frie luftveier. Om nødvendig må man starte med HLR. Det er også viktig å stoppe store blødninger, og unngå nedkjøling (Norsk Helseinformatikk, 2019).
Ved ulykker i vann kan det være tre hovedscenarioer. 1.Personen kan være sterkt nedkjølt. 2. Personen kan være bevisstløs, men med pust og puls 3. Det mest kritiske, personen kan være bevisstløs uten pust og puls (Norsk Helseinformatikk, 2019).
Det er viktig å huske på at en ikke skal risikere sitt eget liv i forsøk på å redde en annen person. Man skal tenke egensikkert og sikre skadestedet hvis det trengs (Norsk Helseinformatikk, 2019).
Når det er trygt for deg selv å redde personene bør du fjerne personene fra vannet så fort som mulig. Det er viktig å forhindre at den som ligger i vannet får vann i lungene. Er personeen sterket nedkjølt, men våken kan man bruke en forlenget arm på å redde personen, særlig hvis personeen har panik eller av andre grunner er til fare for seg selv. Når personeen har kommet opp av vannet er det viktig å få av vått tøy og skifte til tørre varme klær. Man må også søke ly for nedbør og vind. Det er viktig å få i seg noe varmt og drikke, gjerne noe som inneholder sukker (Norsk Helseinformatikk, 2019). Et varmt bål kan også hjelpe, da kan man også få tørket vått tøy.
Hvis personen er bevisstløs, men puster og har puls er det også viktig å få av våte klær og få personen var og tørr. Aller først må personen legges i stabilt sideleie slik at oppkast og vann kan komme ut. Man må også ringe 113 og hele tiden passe på at personen har puls og puster (Norsk Helseinformatikk, 2019).
Dersom personeen er bevisstløs uten pust og puls må du straks ringe 113, fjerne klær fra brystkassen og starte med hjert-og lungeredning. Husk å skjekke for frie luftveier, fjern alt av tang og tare, men ikke prøv å fjern sjøvann. Ved drukning starter du med 5 innblåsninger. deretter begynner du med 30 X 2 hjertekomprisjoner og innblåsinger. Det er viktig å trykke hardt ned, det gjør ingen ting om du brekker et ribbein eller to (Norsk Helseinformatikk, 2019).
Det er viktig å huske på at en ikke skal risikere sitt eget liv i forsøk på å redde en annen person. Man skal tenke egensikkert og sikre skadestedet hvis det trengs (Norsk Helseinformatikk, 2019).
Når det er trygt for deg selv å redde personene bør du fjerne personene fra vannet så fort som mulig. Det er viktig å forhindre at den som ligger i vannet får vann i lungene. Er personeen sterket nedkjølt, men våken kan man bruke en forlenget arm på å redde personen, særlig hvis personeen har panik eller av andre grunner er til fare for seg selv. Når personeen har kommet opp av vannet er det viktig å få av vått tøy og skifte til tørre varme klær. Man må også søke ly for nedbør og vind. Det er viktig å få i seg noe varmt og drikke, gjerne noe som inneholder sukker (Norsk Helseinformatikk, 2019). Et varmt bål kan også hjelpe, da kan man også få tørket vått tøy.
Hvis personen er bevisstløs, men puster og har puls er det også viktig å få av våte klær og få personen var og tørr. Aller først må personen legges i stabilt sideleie slik at oppkast og vann kan komme ut. Man må også ringe 113 og hele tiden passe på at personen har puls og puster (Norsk Helseinformatikk, 2019).
Dersom personeen er bevisstløs uten pust og puls må du straks ringe 113, fjerne klær fra brystkassen og starte med hjert-og lungeredning. Husk å skjekke for frie luftveier, fjern alt av tang og tare, men ikke prøv å fjern sjøvann. Ved drukning starter du med 5 innblåsninger. deretter begynner du med 30 X 2 hjertekomprisjoner og innblåsinger. Det er viktig å trykke hardt ned, det gjør ingen ting om du brekker et ribbein eller to (Norsk Helseinformatikk, 2019).
I løpet av fire dager har vi som klasse vært innom alle målene for turen. Jeg har blitt flinkere til å padle både kano og kajakk enn tidligere og opplevde teknikktreningen som svært nyttig. Jeg valgte å skrive om livredning i vann fordi det er et viktig tema og det var en viktig erfaring å få. Vi prøvde oss på redning, dykking og det å svømme med en person med forlenget arm. Alle gjennomført livredningsprøven i basseng er det annerledes å gjøre det ute i sjøen. Det har vært en fin og lærerik tur med god stemning og fine folk. Jeg gleder meg til fortsettelsen.
Litteraturliste:
Køhn Ø. Og Rishovd H. (2006) Kajakk: hav-, tur og mosjonspadling. Oslo: Boksenteret
Mytting I. & Bischoff A. (2015) Friluftsliv (2.utg), Oslo: Gyldendal undervisning
Norsk helse informatikk (2019) Drukning, Hentet fra: https://nhi.no/forstehjelp/ulykke/drukning-forstehjelp/ Lest: 23.august.2019
Kommentarer
Legg inn en kommentar